Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av Jordbær

Jordbær - Fragaria spp.

Navn	Jordbær
Samisk navn	Bealdomuorji, Eanamuorji
Latinsk navn	Fragaria spp.
Familie	Rosefamilien
Herdighetssone	-
Frøbehandling	KS4-8
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn	Eviggrønn/Bladfellende staude
Ytelsesevne	4
Jorddekkende egenskap	1-2
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Lavtvoksende, bladfellende eller delvis eviggrønn staude som sprer seg via jordløpende stengler og danner store tepper. Velkjent for de gode bærene, som kan tørkes for seinere bruk. Bærer bær fra juni og utover avhengig av sort. Navnesorter bærer større bær, men har som hovedregel noe mindre smak. Blader kan spises som salat eller benyttes som te. God som jorddekker , og tolerer noe fottrafikk. Jordbær er svært enkle å dele og spre til større områder. Jorbær generelt misliker å samplantes med noe fra kålfamilien.

Konservering av jordbær

Jordbær syltetøy

Formering av jordbær

: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig

Frø : Spirer etter 4 uker. Frøplanter er svært små og vokser sakte i begynnelsen.

Deling : Tuedeles på seinsommeren.

Avleggere : Jordløpende stengler etter at bærproduksjonen er over. Man kan alternativt fjerne blomstene til en plante og holde jorden fuktig for å stimulere stenglene til å produsere røtter. En plante produserer svært mange avleggere. Plant avleggerene på permanent voksested på seinsommeren eller høsten. Bærer gode avlinger neste sesong. Dette er den enkleste og mest effektive måten å formere jordbær med jordløpende stengler på. Noen få typer jordbær danner ikke jordløpende stengler og må formeres fra frø.

Hagejordbær sorter (Fragaria x ananassa)

Krysning mellom Fragaria chiloensis fra Sør-Amerika og Fragaria virginiana fra Nord-Amerika.

Ananasjordbær (Pineberry): Er ikke markjordbærsorter som andre mindre hvite jordbær. Veldig gammel sort (kanskje den eldste) med unik ananaslik smak. Sorten gikk nesten tapt inntil nederlandske bønder gjennopprettet kultivering av planten i 2003. Den har mindre bær (15 til 23 mm) og mindre avlinger enn andre sorter hagejordbær. For å gi gode avlinger trenger alle sorter ananasjorbær en kompatibel pollinator. 1 pollinator til 4 planter anbefales.

'White dream': Kompatibel med 'Sonata', 'Korona' og 'Senga sengana'. Sort fra Nederland
‘White Pine’
‘White Carolina’: Mer rosa enn de andre, utsatt for soppsykdommer
‘White D’: Svensk sort? med større bær enn de andre og som bærer bær gjennom hele sesongen
‘Natural Albino’: Nyeste sorten med små bær som trenger eksempelvis den kompatible sorten 'Sonata for å bære bær. Små bær, store avlinger. Søtere bær enn andre sorter. God vinterherdighet.

Babette: Krysning mellom en nummersort og 'Jonsok'. Avlingsmessig lik ’Honeoye’, men har bedre størrelse, fasthet og smak. En av sortene med sterkest resistens mot jordbærmeldugg , men noe svak mot gråskimmel .

Blink: Kryssing mellom sortene 'Honeoye' og 'Senga Sengana'. Svært produktiv, med til dels vesentlig større salgbar avling enn både ’Korona’ og ’Polka’. Ganske små bær med en spisekvalitet som ligger nært opp til ’Honeoye’. Kort bæresesong.

Bounty: Modner ca 1 uke senere enn 'Senga Sengana'. Mye brukt i seine jordbærområder. Noe svak mot jordbærøyeflekk . Veldig søt smak.

Florence: Engelsk sort. Sein sort, ca. 8 –10 dager seinere enn 'Korona'. Aktuell i seine områder. Sorten har svært gode sykdomsresistensegenskaper, og smaken er god. Gir gode avlinger og har god holdbarhet. Smaksmessig ligger sorten litt under 'Korona', men har bedre fasthet og sykdomsresistens.

Frida: Norsk sort. Modner 2-4 dager seinere enn 'Korona'. Modner jevnt og har veldig gode avlinger. Kraftig syrlig smak.

Gudleif: Kryssing mellom sortene 'Cavendish' og 'Marmolada Onebor'. 'Gudleif' er en sort for hovedsesongen og må derfor sammenlignes med enten 'Korona' eller 'Polka'. Sterkere mot meldugg enn 'Korona'. Ganske lik avling og smak som 'Korona', men noe større og fastere bær med sterkere skall.

Hannibal: Modningstid som 'Korona'. God avling, bærstørrelse mellom 'Korona' og 'Polka'.

Honeoye: Amerikansk sort. Modner 3-5 dager tidligere enn 'Korona'. God smak. Svak mot jordbærmeldugg og sterk mot gråskimmel og jordbærøyeflekk . I frostutsatte områder kan 'Honeoye' være utsatt for overvintringsskader.

Iris: Kryssing mellom sortene 'Korona' og 'Camarosa'. Tidlig sort som kan sammenlignes med for eksempel 'Honeoye'. Den er relativt sterk mot meldugg. Høyere avling enn Honeoye, men noe mindre bær, men kvaliteten ellers konkurrerer godt, med fastere og sterkere frukter.

Korona: Nederlandsk sort. Hovedsort i Norge i dag. Sorten modner 2-4 dager før 'Senga Sengana' og 4-6 dager etter 'Zefyr'. 'Korona' er middels sterk mot gråskimmel , og noe svakere mot jordbærmeldugg alt etter hvor produksjonen er. Svak mot jordbærøyeflekk . Bærene er store, lette å plukke. God kvalitet til frisk konsum, men har relativt dårlig holdbarhet etter høsting. Bærstørrelsen reduseres med avlingsårene. Sorten er rettsbeskyttet i Norge.

Nobel: Nobel er en ny norsk sort utviklet for smak, holdbarhet og vinterherdighet. Sorten er 4 – 6 dager tidligere enn Korona.

Polka: Nederlandsk sort. Middels tidlig sort, 1-2 dager etter 'Korona'. Søt og god smak, middels fast og rimelig god holdbarhet. Sorten er relativt sterk mot jordbærmeldugg , jordbærøyeflekk og gråskimmel i tillegg til at den er svært vinterherdig. Sorten er rettsbeskyttet i Norge.

Rondo: Flergangsbærende sort som er en kryssing mellom sortene 'Elan' og 'Frida'. Rondo kan plantes på høsten å gi to høstetopper sesongen etter, eller plantes om våren for en høstavling i planteåret. 'Rondo' har et høyere avlingsnivå (400-500 g/plante) enn for Korona, men ligger lavere enn andre flergangsbærende sorter som 'Everest' og 'Elan'. Smaken er på lik linje, eller bedre, enn Korona. 'Rondo' har større bær enn 'Korona', men noe svakere skall.

Senga Sengana: Utviklet i Tyskland på 1950-tallet. Var hovedsort i Norge i mange år og er fortsatt hovedsort for levering til industrien i Norge. Svært motstandsdyktig mot jordbærmeldugg , men svak mot gråskimmel . Stabil god avling, god smak.

Sonata: Kryssing mellom 'Elsanta' og 'Polka'. Store bær med god smak og god holdbarhet. Må ikke gjødsles for kraftig med nitrogen for å unngå dårlig smak og ekstra problem med gråskimmel . Bærene modner 1-2 dagar etter 'Elsanta' (mellom 'Korona' og 'Polka') og har lengre innhøstingsperiode. Sorten er sterk mot meldugg, men utsett for rotstokkråte. Vinterherdig.

White dream: Se Ananasjordbær

Zefyr: Dansk sort som kom til Norge på 1960-tallet. Sorten er tidlig, den tidligste vi har i dag, svært vinterherdig. Gir middels avling med bra bærstørrelse i starten av sesongen, men bærstørrelse blir noe liten utover i høsteperioden. Svært svak mot jordbærmeldugg , middels sterk mot gråskimmel . Noe svak mot jordbærøyeflekk . Middels god smak. Svak holdbarhet/fasthet.

Virginiajordbær sorter (Fragaria virginiana)

Intensety: Landsort fra Michigan med svært store bær. Foretrekker delvis skygge.
Little Scarlet: Importert til Storbritannia på begynnelsen av 1900-tallet og dyrkes hovedsakelig der. Små bær.

Hagejordbær krysset med markjorbær (Fragaria × vescana)

Flere nylige forsøk er blitt gjort på å krysse hagejorbær med sin store bær, med markjordbær for sin overlegne smak. Disse kan ikke krysses naturlig og er alle laboratorieplanter. Resultatet har blitt bær som er noe større enn markjorbær med god smak, men disse har ikke nådd kommersielle gjennombrudd.

Annelie: Svensk sort, 1977
Florika: Tysk sort, 1989
Rebecka: Svensk sort, 1998
Sara: Svensk sort, 1988
Spadeka: Tysk sort, 1977

Moskusjordbær - Fragaria moschata

Opprinnelig viltvoksende i Sentral-Europa. Trenger hun- og hanplanter for pollinering, noen selvfertile sorter. Små bær, men overlegen hagejordbær på smak. Dyrkes noe kommersielt i Italia. Ikke spesielt vinterherdig, fungerer sør i landet.

Askungen: Selvfertil
Bauwens: Hun
Capron: Hun
Capron royal: Selvfertil
Cotta: Han
Marie Charlotte (Hans): Selvfertil
Profumata di Tortona: Hun
Siegerland: Hun

Fragaria orientalis

Jordbær som er naturlig viltvoksende i Øst-Asia, oppover i Øst-Sibir. Små bær, med god søt smak.

Skadeinsekter og sykdommer på jordbær

Bakkesmyger - Pyrgus malvae : Vanlig i lavlandet på Østlandet og Sørlandet. Larven lever på jordbær (Fragaria), mure (Potentilla) og kattost (Malva). Forpupningen skjer mellom sammenspunnede blader ved foten av næringsplanten. Puppen overvintrer.

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur . Maurfeller åpner for rovinsekter . Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo .

Brunskogsnegl - Arion vulgaris : De kryper frem og gjør betydelige innhogg på modne jordbær i fuktige perioder.

Gråskimmel - Botrytis cinerea : Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong.

Viktige forebyggende tiltak er å unngå for tette plantebestand og gjennomføre god hygiene i kulturen. En bør unngå mekaniske og andre fysiske skader på plantene.

Håret engtege - Lygus rugulipennis : Størst skade på plantene oppstår når nymfer og voksne teger ødelegger vekstpunktet. Tegene skader vertplanten med stikkende og sugende munndeler som føres inn i plantevevet for å suge plantesaft. I jordbærkart suger voksne og nymfer av engteger på "frøene" utenpå bærene, og dette fører til at områdene rundt ikke vokser normalt. Bærene får et uregelmessig knudrete utseende som kalles knartbær. Knartbær kan også ha andre årsaker, f.eks dårlig pollinering. I bringebær kan voksne engteger i store mengder invadere felt med modnende bær i juli-august for å spise på bærene. Bærene får da innsunkne drupletter. Håret engtege er utbredt over hele landet. Den voksne tegen er ca. 5 mm lang og har gråbrune til grønngrå forvinger. På det trekantete feltet foran på ryggsiden, finnes det gjerne svarte tegninger som kan minne om en w.

Jordbærflatvikler/Vanlig jordbærvikler - Acleris comariana : Larvene angriper særlig bladverket. De vikler bladene sammen slik at de kan sitte i ro og fred å gnage på blader og blomster. Når larvene angriper blomstene spinner de kronbladene sammen, og gnager på blomstene som blir ødelagte. Larvene gnager også på fruktene som fører til til dårlige utviklede bær.

Jordbærmeldugg - Podosphaera aphanis : Jordbærmeldugg vokser utenpå blad, stilker, blomster og bær som et løst, tynt belegg av sopphyfer. Ofte angripes bare blader og skadene blir overkommelige, men ved kraftigere angrep blir bærene uspiselige.

Som de fleste andre melduggsopper, trives jordbærmeldugg best i tørt, varmt vær med kjølige netter og høy luftfuktighet, vanning hjelper. Det er store sortsforskjeller i mottakelighet. Overdreven nitrogengjødsling fremmer også soppen.

Jordbærmidd - Phytonemus pallidus fragariae : Jordbærmidd er en liten lysebrun midd (maks. 0,25 mm) som lever hele sitt liv skjult i jordbærplanten, og den oppdages derfor ikke før den er tallrik nok til å forårsake de forkrøplete bladene som arten er kjent for. Jordbærmidd er avhengig av svært høy luftfuktighet og trives best på sammenfoldete unge blad og andre gjemmesteder som plantene byr på. Bladene blir forkrøblete og gulflekkete med ujevn overflate, bladkanten brettes eller rulles mot undersidene. Undersiden av bladbretten har mørk avfarging. Ved sterke angrep visner småbladene uten å folde seg ut. Skadesymptomene er tydeligst i slutten av høsteperioden. Mye midd om sensommeren/høsten vil føre til at planten gir lavere avling påfølgende sesong. Dersom det er mye midd tidlig i sesongen vil også sesongens bær få skadesymptomer (tørre med rød- eller brunaktig farge).

Jordbærmidd sprer seg ved å spasere fra plante til plante. I tillegg kan ofte slike små midd spres med bestøvende insekter og med vinden. I praksis vil den viktigste spredningsveien være infiserte stiklinger/småplanter. Om naturlige predatorer som man vet finnes i USA finnes her i Europa vet man enda ikke. Høy biodiversitet vil i så fal fremme tilstedeværelsen av disse.

Jordbærsnutebille - Anthonomus rubi : Jordbærsnutebille er utbredt i Sør-Norge, men den er også kjent på Vestlandet og opptil Nord-Trøndelag. Angriper hovedsakelig jordbær, men også bringebær, bjørnebær og rose der den gjør mye mindre skade. Jordbærsnutebille biter av blomsterknoppene i forbindelse med egglegging. Den gjør mest økonomisk skade når den ødelegger de første knoppene og dermed de største og tidligste bærene og den kan gjøre stor skade i viktige jordbærdistrikter på Østlandet og i Trøndelag.

Viklerlarvene har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av naturlige fiender, særlig snyltevepsarter. Oppsetting av fuglekasser kan være et bra tiltak, da fugler, spesielt meiser spiser viklerlarver.

Jordbærsvartflekk - Colletotrichum acutatum : Først og fremst bærene, men også blad, bladstilker, blomsterstilker og utløpere, får mørke, nedsunkne flekker. Svartflekksoppen overvintrer i infisert plantemateriale og planterester. Soppsporene spres med vannsprut ved regn og vanning. Raskest spredning og infeksjon skjer i varmt og fuktig vær. Den samme soppen er årsak til sykdommen bitterråte på kirsebær og eple, som er viktige vertplanter i Norge. Det er en viss grad av vertstilpassing, slik at de populasjonene av soppen som fins på jordbær er mer aggressive på jordbær enn for eksempel på kirsebær og omvendt. Soppen overlever best under tørre, kjølige forhold, og den kan overleve i planterester og jord i flere år.

Det er vanskelig å finne resistente sorter, men det er noe forskjell i mottakelighet. Sterk nitrogengjødsling bør unngås. Halmdekke reduserer faren for spredning med vannsprut. Smittede bær bør fjernes ved plukking.

Jordbærøyeflekk - Mycosphaerella fragariae : Jordbærøyeflekk er funnet nord til Troms. Soppen kan angripe de fleste overjordiske plantedeler, men angrep på bladene er viktigst og mest synlig. Bladoversidene får etter hvert det typiske øyeaktige utseendet med en rødbrun ring rundt et hvitt sentrum. Kraftige bladangrep kan redusere avlingen betydelig, men stor sett er angrep uten betydning. Jordbærøyeflekk trives best i fuktig vær og på lune steder som tørker opp seint.

Mottakeligheten for soppen varierer mellom sortene. Dyrking i veldrenert jord uten for mye vegetasjon tett opptil virker forebyggende. Fjerning av blader vil også forebygge angrep neste år siden soppen overvintrer i bladene.

Rosesikade - Edwardsiana rosae : Rosesikade er ofte et plagsomt skadedyr på rose som er hovedvertplanten. Den lever også på eple, pære, plomme, kirsebær, rogn, hagtorn, hassel og på bærvekster som jordbær, bringebær og bjørnebær. I de fleste årene er skaden av rosesikade på frukttrær og bærbusker uvesentlig.

Rød marg i jordbær - Phytophthora fragariae var fragariae : Symptomene på rød marg er tydeligst vår og høst. Sterkt angrepne planter får blågrønn farge på unge blad, mens eldre blad blir gule eller røde. Angrepne unge røtter råtner fra spissen, og siderøttene forsvinner. Om røttene skjæres på langs i en tidlig fase av råtningen, vil den karakteristiske rødfargen synes i margen. Både på stenglene og på røttene er det en skarp overgang mellom sjukt og friskt vev. Hvilesporer av pseudosoppen overlever flere år i jorda (Opptil 15 år uten vert). Jordbær er hovedverten, men også loganbær (Rubus loganobaccus) er funnet naturlig angrepet av rød marg. Alle jordbærsortene som dyrkes i Norge er trolig mottakelige for rød marg.

For å unngå spreding av sjukdommen til nye felt er det viktig å plante friskt materiale. God drenering gir dårlige vilkår for soppen, hevede bed er også et godt tiltak.

Sekundære saprofytter : Soppinfeksjoner som følger andre soppinfeksjoner og andre skader ødelegger for lagring og smitter andre lagrede frukter: Fruktskimmel (Rhizopus stolonifer) og penselskimmel (Penicilium sp.)

Veksthussnutebille - Otiorhynchus sulcatus Skadedyr på både urteaktige og treaktige planter. På friland i Norge finnes snutebillen i kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag. Innendørs finnes den over hele landet. Billen stammer opprinnelig fra Europa, men har blitt spredd til store deler av verden med infisert plantemateriale. De voksne billenes gnag i bladranden har vanligvis liten betydning for plantenes utseende og vekst, men gnagene er karakteristiske og røper om billene er til stede. Larvenes gnag på røttene er derimot av større betydning. Som unge spiser de opp fine planterøtter, som eldre gnager de på grove røtter, rothals og knoller. Plantene svekkes og vil i mange tilfeller dø. I Norge er jordbær og druer på friland særlig utsatt.